Just K. Qvigstad's contribution to the study of Sami culture
Titel:
Just K. Qvigstad's contribution to the study of Sami culture
Auteur:
Hansen, Lars Ivar
Verschenen in:
Acta borealia
Paginering:
Jaargang 9 (1992) nr. 2 pagina's 47-68
Jaar:
1992
Inhoud:
Artikkelen gir en presentasjon og vurdering av innsatsen til Just Knud Qvigstad (1853-1957) på kulturforskningens område. Med filologisk og teologisk embetseksamen (1874, 1881), var Qvigstad knyttet til Tromsø Lærerskole (Seminarium) fra 1878; i perioden 1883-1920 som bestyrer/rektor. Han fungerte som bestyrer for den samiske samlingen ved Tromsø Museum i tidsrommet 1884 -1931. Qvigstads publiserte verker daterer seg i første rekke fra perioden etter at han gikk av som rektor i 1920, 67 år gammel. To tredjedeler av hans meget omfattende materialsamlinger innenfor samisk lingvistikk, folklore og folkeminne, samt hans øvrige produksjon, vesentlig innenfor samisk kulturhistorie er utgitt i denne perioden, fram til og med 1954. Qvigstads innsats blir vurdert i forhold til det språkvitenskapelige feltet, i forhold til den minoritets- og kulturpolitiske sektoren, samt i forhold til det kulturvitenskapelige forskningsfeltet. - På det språkvitenskapelige feltet understrekes betydningen av den retningen som slo igjennom innenfor finsk-ugrisk språkvitenskap i årene før siste århundreskifte: den såkalt “neogrammatiske skolen”. Med sine positivistisk-empiriske idealer, og sin sterke vektlegging på data-innsamling i form av vokabularer og dialektprøver, basert på høy grad av fonetisk presisjon, synes denne tilnærmingsmåten å ha hatt dyptgripende innflytelse på Qvigstads vitenskapssyn i det hele. På det kulturpolitiske og minoritets-politiske plan drøftes Qvigstad i forhold til fornorskningspolitikken og de ulike former for opposisjon mot denne politikken. Med visse reservasjoner plasseres Qvigstad på linje med det en kan kalle den “moderate, kirkelige opposisjonen”, som vendte seg mot fornorskingspolitikken i dens hrdeste utforming, og som gikk inn for at samene skulle få opplæring i samisk, ved siden av norsk. Innenfor det kulturvitenskapelige feltet drøftes Qvigstads posisjon i forhold til de dominerende retninger innenfor datidens kulturforskning. Spenningen mellom evolusjonisme og diffusjonisme står her sentralt, men samtidig understrekes begrensningene ved disse tilnærmingsmåtene, fordi de ikke hadde et tilstrekkelig begrepsapparat til å fange opp samspillet av kultur-ytringer i sin synkrone, samtidsaktuelle sammenheng. På en tidstypisk måte har derfor også Qvigstads problemstillinger en tendens til å behandle samekulturen som noe stivnet, definitivt gitt en gang for alle, som det bare gjelder å dokumentere. Spørsmål om opphav, spredning og rekonstruksjon av ulike kultur-elementer kom derfor til å dominere. Trass i disse svakhetene åpnet imidlertid den eksplisitte tilknytningen til finsk-ugrisk språkviten-skap for at samisk språk og kultur ble presentert som objekt for forskning og vitenskapelig diskurs på en nøktem og saklig måte, og oppnådde en status som knapt ville ha vært mulig ellers, ut fra det rådende minoritetspolitiske klimaet og de dominerende nasjonale verdier i Norge. Den paradoksale konklusjon blir derfor at kulturforskeren Qvigstad kom til å bety mest som formidler, fordi han la stor vekt på å få dokumentert og publisert ulike sider ved en kultur som han med stor sannsynlighet mente ville komme til å dø ut.
Tijdschrift beschrijving